Min oppfatning er at bedrifter og personer som har kunnskapsdeling på dagsorden oppnår mer suksess enn de som ikke tør/vil dele. I et miljø der det er høyt under taket og mulighet for å lære mer og utvikle seg vil alle dra nytte av det. Både nyankomne med sine tanker og ideer og de som kjenner bedriften «ut og inn».
En leder som tør utfordre sine medarbeidere på å dele kunnskap og bruker sine interne ressurser på å heve kompetanse for sine kollegaer vil få stor gevinst og mer arbeidsglede.
Et ordtak sier: En kan slå tusen, to kan slå titusen. Så er jo ikke livet bare en konkurranse og at man skal vinne over andre, men å utvide horisonten er bra! Med det tenker jeg at det som sitter i pannebrasken på et menneske når så langt og så mange som han/hun kommer i kontakt med, men delt erfaring og kompetanse når mye lenger ut.
Hva sies det om personer som tør dele?
En som er trygg på seg selv tør dele sine erfaringer, sin kunnskap og sine prestasjoner med andre og deler også gjerne erfaringer som ikke er så prestisjefylte, men som har vært nyttige på veien og kan bidra til nyttig kunnskap for andre. Slik at andre slipper ta samme strafferunde og gjøre samme feil/erfaring som ikke ga ønskede resultater.
De som har kjempet og vunnet, enten det er idrettsutøvere eller noen som er gode på sitt felt, eks næringslivsledere skjønner verdien av deling og å gi muligheten videre.
De lar andre ta del i og utvikle sine ferdigheter, og de skjønner hvor mye det betyr for en ansatt, et team eller en gruppe at det deles kunnskap og de føler seg IKKE TRUET av andre som også er dyktige.
Min tanke er at man kan ikke gå rundt og frykte at andre skal lykkes dersom jeg deler min erfaring og kunnskap og dermed holder erfaringer og kunnskap skjult for andre. Det er som å dra stigen opp etter seg når man har kommet et stykke på veien. Og det er ikke god strategi. Hyggelig er det heller ikke. De beste tør å dele. Vinnere tør å dele. De er trygge nok til å dele. Det som preger en vinner eller vinnerkultur er gjerne utallige forsøk på å lykkes som ligger bak, mye jobb og negative erfaringer før målet åpenbarer seg. Det å dele erfaringer som gjør at andre slipper gjøre samme feilene er vel akkurat at "Sharing is caring", og vinnere tør. De satser tid, penger, involvering og risiko.
De opplever gjerne nederlag før de store gjennombruddene, men er utholdende og har fokus på målet. Og en vinner, som et resultat av det, har like mange nedturer - ofte flere - fordi de tør, og fordi de satser.
Vi må tørre å dele folkens. Slik skaper vi utvikling. Og ekte vinnere.
Min tanke er at gode ledere tør å ha ansatte som er bedre enn seg selv! Gir andre muligheten til å skinne, ikke tenker på egne behov for å være den som sanker heder og ære.
Kort oppsummert:
Vinnere deler. Idrettsutøvere deler
Gode ledere deler Gode medarbeidere deler Gode lærere deler Gode elever deler
